Ruben

Nå har jeg som dere kanskje skjønte dratt en voe og sluttet med bloggingen. Dette er selfølgelig bare til jeg orker og lage meg en ny blogg, som jeg selfølgelig kommer til å publisere her.

Håper dere har kost dere med bloggen min. Har ingen planer om og slette den, så dere kan bare gå tilbake for å titte på gamle innlegg.

Fordi dere sikkert er sønderknuste akkurat nå skal jeg legge ut noen pricelesse gamle bilder:

Change for the good much?

//smug

Det er et lite ordtak som forteller oss at alle mennesker er forskjellige utenpå, men like inni. Det vil jeg tørre og påstå er feil. Greit, alle har hovedsaklig de samme organene og alle kan i teorien utføre de samme handlingene, men når det kommer til det mentale er alle forskjellige uansett hva. Selv om du har en tvilling du er prikk lik vil den mentale standen i hodet ditt være anderledes. Det synes kanskje ikke på hjernen når en tenker organisk, men det er fremdeles på innsiden.

Akkurat det her skriver jeg om rett og slett fordi det er noe en kan være stolt av. Du er helt unik og du tar de valgene som virker best for deg. Men her kommer den seriøse siden av innlegget.

Mange mennesker har en god del ting i mot segselv, som ofte skyldes mentale svikter i hjernen. Dette kan føre til tanker  som påfører anorexi, deppresjon og sterkt selvhat. Når slikt dukker opp er det desverre ikke så mye å gjøre, men en ting skal dere ihvertfall vite. Snakk med noen. En venn, et familiemedlem eller en fagperson. Bare få det ut...

Trust me, It helps.

//privat

Btw, jeg føler at skriveferdighetene mine bare forsvinner mer og mer for hver dag... Sikkert bare fordi jeg ikke har skrevet ordentlig på en stund.

Da var bloggpausen min over, og jeg tenker å starte fullt igjen med noe av det jeg liker best. Det er bare en liten ting jeg vurderer sterkt å gjøre, og det er å opprette en ny blogg med et navn som muligens høres litt mer modent ut enn Monsterboy. Jeg har vurdert "rubenpedersen", et alternativ jeg satser ganske sterkt på. Ikke bare er det lett å huske, men jeg tror det fremmer bloggen på en bedre måte enn hva det nåværende navnet gjør.

Men fra et aspekt til et annet. Jeg har som sagt vært borte fra bloggen en god stund nå, så jeg tenkte å fylle dere inn på hva jeg har gjort i det siste. Det har vel egentlig ikke skjedd så forferdelig mye av interesse, annet enn nyttårsaften og at skolen startet igjen. Nyttårs var kjempe koslig, og det var herlig å feste med den gamle gjengen igjen. Visse deler er litt dissende, men det får nå bare være.

I går var det tilbake på skolebenken, noe jeg egentlig er ganske lettet over. Det er ikke alltid like avslappende å ha ferie, i hvert fall når en ikke klarer å sitte hjemme i mer enn tyve minutter av gangen.

Nå har jeg planer om og endelig skrive det snikislamiseringsinnlegget mitt, så dere får ha meg unnskyldt.

//smug

//smug

//privat
Det vil ikke bli noe snikislamiseringstekst i den nærmeste fremtiden, grunnet ødelagt lader. Beklager

Hei der lille ubesøkte blogg. Ja... Da var det ikke noe blogging fra min side i går, noe jeg i grunn må unnskylde litt for.
Dere skjønner, jeg har faktisk andre ting å gjøre, og akkurat som mitt store forbilde VOE, tar jeg en liten bloggpause. Eller... Egentlig ikke en pause, men heller en liten "jeg blogger når jeg orker" periode.

Kos dere med dette ekstremt sexye bildet av meg. Nham.

Ehm... Hei. Ja..
Jeg skrev kanskje ikke så alt for mye på den spennende reiligionsartikkelen min når jeg kom hjem i går, men jeg kan ihvertfall love dere at den kommer før nyttår.

Men nok om det! I dag har vært på romjulsshopping med Sammi og Christina, en event jeg stod opp klokken åtte for å delta på. Det var salg absolutt over ALT, noe som tilsvarte himmelen i min posisjon med nyinnsatte julepenger i lommeboken. Jeg må innrømme at det var litt gøy å være en av de første som slapp inn i butikkene, slik at alle de gode salgsvarene stod i min fremtid til å eie. Selvfølgelig kjøpte jeg ikke alt jeg fant med tilklistrede rabatter, men et par småting jeg er ganske fornøyd med. Jeg orker ikke å beskrive, så her får dere kose dere med noen bilder.

Ringpakke fra H&M, wooden animals // 79,90,-

Fjersmykke fra Bik Bok // 39,90,-

Cheap Monday jeans fra Weekday // 120,-

Og OH MY LITTLE BUDDAH! Det hadde vært vannlekasje på Weekday, og det var sykt mange jeans som hadde blitt pårørt av denne katastrofen. Uffameg. Nei, egentlig ikke, for det vil si at det kostet 60,- per par! LØP OG KJØP!

Herre! Dette her må dere bare høre, noe av det vakreste jeg har vært borte i på lenge. Ikke tenk på videoen, hør på sangen.

I går før jeg skulle legge meg fikk jeg et veldig irriterende og nedlatende brev på Facebook av en helt tilfeldig jente som hadde vært innom profilen min på Gaysir. Jeg skal ikke gå inn på hva det stod i denne meldingen, men jeg kan ihvertfall fortelle at noen burde vært bedre oppdratt av foreldrene sine. Menmen, det er bare å følge livsmottoet mitt; Haters make you famous.

Det var en ting i dette brevet som faktisk fikk meg til å tenke litt. Bloggen min har blitt ekstremt kjedelig i det siste, noe jeg bare må beklage for. Jeg har faktisk ikke tid til å skrive lange artikkler fulle av sterke meninger hver gang jeg skal blogge, noe som resulterer i korte og uinteressante innlegg med tanke på at jeg nesten aldri er hjemme.

Akkurat derfor har jeg lyst til å skrive om et tema jeg har ganske mye å si på, noe egentlig ikke burde med tanke på at jeg bor hvor jeg bor. Men det kunne egentlig ikke spilt noen som helst rolle, folk får bare respektere at mennesker har forskjellige meninger. Uansett. Temaet er den såkalte "snikislamiseringen" av Norge, og dere kan vente dere et langt og dypt innlegg i natt en gang.

Nå må jeg fly.

Er det rart jeg vil på Hove til sommeren eller? Wuhu! Nå må jeg bare finne tre tusen kroner....

Jada! Nå er endelig julen over, eller... Den er over på en måte, men for min del er den helt borte vekk. Nå er neste høydepunkt i livet mitt romjulssalget hvor jeg har planer om å bruke litt penger på klær and shit, så skal jeg ta min neste piercing. Det blir i leppen, så endelig får jeg snakebites. JEY

Men nok om det. Dere lurer sikkert noe intest på hva jeg fikk i går, og nå har jeg tenkt å tilfredsstille dere med en liten liste.

Jeg fikk et digital kamera (...), masse dritstygge klær jeg ikke kan vente med å bytte, fancy shit til rommet mitt, flere ton med sjokolade jeg ikke aner hvordan jeg skal spise opp uten å bli seende ut som en rund pizza, en fin slump med penger og sist men ikke minst en søt nøkkelring som skal hjelpe meg med kjærlighetslivet mitt... noe jeg intest trenger akkurat nå. Noen som vet om en søt gutt som ville passet med meg? PLEASE LEAVE A COMMENT.

Men anyways, nå skal jeg fortsette med den passive julefeiringen min, noe som vil si at jeg skal være hjemme og kjede neglebåndene av meg. JEY

Escape the fate - Bad Blood Paramore -Born for this Avenged Sevenfold - Nigthmare

Nå skal jeg begynne å fikse meg. Skal være ferdig til klokken fire liksom, har bare to timer! OMG.

Have you ever lost someone dear to your heart?
Not by death or accident, but by them going away
Leaving you, cold case love

The trail you used to walk upon is no longer to be found
You would never think that it would be you, would you?
The bitch inside woke up and showed itself

4
It seemd like forever
Now it's just gone
Leaving me empty and forgotten

I've done my time
Starve to death, please

//privat
Er klar over at bildene ikke er prima,
men objektivet på kameraet
er ødelagt.

Heihei alle søte små nisser og julekaker der ute.
Nå er det dagen før dagen alle små og en stor del store gleder seg til, og i motsetning til meg har kanskje folk julestemning. Jeg kjenner ikke på meg på noen som helst måte at det er jul, det eneste jeg faktisk kjenner er en eneste stor stressbølge.

Jeg kom akkurat hjem fra en liten jobb som julenisse, i de koslige 17 minusgradene Oslo har valgt å gå for under årets vinter. Nå har jeg stort sett levert alle julegavene mine, og fått de jeg skal ha. Er fornøyd med årets gavehandlig, og håper jeg får ting jeg kan bli fornøyd med, ihvertfall penger. Da kan jeg ihvertfall drikke, snuse og pierce meg. Tjuhei.

Nå driver lillebroren min og pynter juletreet, så jeg legger ut noen bilder av det senere i kveld. Vet dere dør av spenning.

xoxo, you're a hoe.

- Jeg står faktisk i kassen? Ikke at jeg er gammel nok da, men det er en annen sak, sier hun og ler. Julia (16) arbeider på en restaurant, eller en kebabsjappe som hun selv beskriver det. Det er alltid travelt, særlig i juletiden.

Tekst og foto//Ruben Skaugvold Pedersen

Belysningen fra den varme og intime restauranten på Stovner senteret i Oslo kan lett skimtes mens man går langs butikkvinduene bare få meter utenfor. Inngangen til selve matstedet kan beskrives som en overgang fra vanelig brostein til en nypolert marmorplate, med inspirasjon hentet fra de litt mer østlige delene av Asia. Julelysene som henger på veggen er i alle regnbuens farger, og lyser opp ansiktene til arbeidere og travle julegjester som har satt seg ned for å nyte dagen. Når man først har satt seg ned er det mye nytt alle sansene vil oppfange, som blant annet den lille og gamle kassetelevisjonen i rommets hjørne. ?Jul i månetoppen? ruller langs skjermen, mens et par av gjestene følger med rolig og spiser maten sin langsomt. En kan føle en slags spenning rundt området, som muligens kommer av at folk er slitne etter en lang dag i arbeidslivet.

I kassen står det en jente med mørkeblondt hår, skjorte og high-waist skinny jeans. Hun smiler til alle som går forbi, og prøver å sanke inn nye kunder til et måltid i førjulstiden. Julia Nessrin Sebrani startet å arbeide på restauranten ?Lysthuset? i februar 2010, og trivselen er på topp. Grunnen til at hun fikk akkurat denne jobben er litt spesiell, noe hun gjerne forteller om.

Tilfeldig

- Jeg skulle egentlig søke jobb i den lokale barnehagen min, men der må man være over atten for å kunne bli ansatt. Derfor skrev jeg egentlig bare ut flere titalls CV-er, og gikk helt tilfeldig på Stovner senteret og leverte ut til alle bedriftene jeg fant. Det var ikke det at Julia var spesielt interessert i å jobbe på en restaurant, men som de fleste ungdommer var utgiftene høyere enn hva de burde være, og pengene måtte jo komme fra et sted. Hun og en god andel av landets kvinnelige befolkning under tretti år har en veldig dyr hobby, som går under navnet shopping.

- Det er ikke veldig lett og for eksempel unngå å kjøpe ting man ønsker seg når man har flere tusen nyinnsatte kroner på kontoen, sier hun på en humorristisk måte.

Lysthuset selger alt fra kebab til rekesmørbrød, og tilbyr gjestene sine god kvalitet. Med god kvalitet vil også prisen gjenspeiles, noe som synes godt på restaurantens meny. Julia mener at prisene er litt i overkant høye, men det er ikke meningen at den type mat som serveres skal konsumeres hver dag heller, så det blir rimelig i den forstand. En av Julias oppgaver på jobben er å tilberede forskjellige mindre retter, og deretter servere det til de sultne gjestene som venter i spenning.

Dyrt, men verdt det

Den overprisede poteten flyr på et fat med pakistanskinspirerte mønstre, mens den blide og godhjertede servitrisen hopper frem og tilbake som en bie på jakt etter vårens første honning. Hun slenger den elegant fra seg på bordet hvor en gjeng med eldre herrer har bosatt seg, og smile bredt mens hun holder på, det kan hun. Hun går rolig og sakte tilbake til stasjonen sin, hvor hun gjør seg klar for å tilfredsstille nye og matglade kunder.

En av Julias mange oppgaver er faktisk kundebehandling, og hun må alltid svare i en glad tone, uansett hvor frekke og ansvarsløse gjestene kanskje er. Hun har flere eksempel på ganger hvor dette har vært vanskelig og kommer med noen artige eksempler.

- Vi har tre forskjellige hovedgrupper det kommer til når det gjelder irriterende kunder. Vi har den første som består av? Vel, gamle griser. Det beste eksemplet vi har her var når en gammel mann ba meg sette seg på fanget hans og lurte på om jeg ville høre noen historier om andre verdenskrig når jeg skulle servere maten hans, sier Julia med et humoristisk preg samtidig som hun brekker seg litt.

De to andre gruppene består av folk som aldri klarer og holde kjeft, som tror at arbeiderne på restauranten interesserer seg for hvor barna går på skole og hvem de kjøper julegaver til, mens den siste består av folk som virker litt forstyrret.

- Når det kommer inn kunder som begynner å gråte for at de har fått sukker i kaffen eller mennesker som begynner å skjelle meg ut fordi vi har kjøtt i salaten, begynner jeg å lure litt, kommer det smilende ut av munnen hennes. Hun skjønner at alle er forskjellige, men legger til at folk faktisk burde oppføre seg normalt i offentligheten.

Trivsel

Andre arbeidsoppgaver på den selvkalte kebabsjappen er som oftest vasking. Alt må vaskes, slik at bedriften unngår kjeft fra helsedepartementet som kommer på besøk noen ganger i året.

Når det kommer til trivsel på jobben er hun veldig fornøyd, og hun føler arbeidsmiljøet har et godt samhold.

? Jeg er jo ikke bestevenn med medarbeiderne mine, men jeg snakker jo med de når vi jobber. Det er jo ikke sånn at jeg spør om de vil overnatte heller,  men jeg regner jo med at det er normalt på en arbeidsplass, forteller hun. Når de snakker under arbeidstiden, sier hun at det som oftest går i skolerelaterte temaer. Hun har to arbeidere som er på rundt samme alder, og snakker heller med de enn de voksne herrene som eier stedet.

Slik ser Julia ut på en vanlig skoledag, mens hun forbereder seg for en trivelig dag på jobben. Foto//Ruben

Når arbeidsdagen er over pleier Julia å tilbringe tiden med vennene sine. Hun arbeider for øvrig bare på onsdager og lørdager, hvor arbeidstiden som oftest er fem-seks timer. Mye av tiden etter arbeidet går også til lekser, musikk og selvfølgelig Facebook.

Før Julia er ferdig for dagen, er oppgaven hennes og kaste søppel. Hun plasserer posene i en tralle, og ruller seg bortover gangen samtidig som hun later som om trallen er en sparkesykkel. Hun plasserer seg selv og trallen i arbeiderheisen, og tar meg med ned i kjelleren.

? Dette er eksklusivt! Denne delen av senteret er det ikke mange som får se, hører man komme fra henne akkurat idet vi kommer inn i søppelrommet, mens latteren flyr ut i luften med et høyt brak.

Sånn vil jeg at tattoveringen min skal se ut. Eller, noe i den duren ihvertfall. Jeg skal ta den på håndleddet, aner bare ikke når. Er jo ikke atten enda, så jeg har en følelse av at jeg må vente noen år. Faen

Se etter denne når dere er på kino i romjulen! I love my school

Neimen, er det ikke alle barna mine som har klikket seg inn for å lese det nyeste innlegget mitt? Så kos.

Nå har jeg vært hos Stina, og før det var jeg på litt window-juleshopping med my yellow fellow. Jeg vet ikke om dere er klar over det, men om det virkelig er noe jeg hater, så er det faktisk jul. Nå vet jeg at mange av dere sikkert lurer på hva faen som er galt med meg, og noe er det helt sikkert, men jul er ihvertfall ikke på min plan da.

Nå ønsker dere sikkert å vite litt mer om mitt forhold til jul, og hvorfor jeg hater denne forskamte høytiden. Vel, la oss bare si at alt er en stor unnskyldning for verden til å bruke flere milliarder på unødvendige ting som røde pedokostymer med skjegg og stavmiksere mødre så desperat (ikke) trenger. En annen grunn til mitt hat er at jeg ikke liker at alle blir så jævlig stresset, og spesielt familien min. Dette går jo ut over meg som person, og gjør meg bare mer emo. Andre grunner er blant annet alkohol, fattigdom og religion. Med religion mener jeg at julen har blitt noe helt annet enn hva det originalt var, og jeg synes det er en vannærelse av kristendommen. Selv er jeg ateist, men jeg står ved mitt.

Høytidene jeg forøvrig liker er.... Well, I guess I'm just in it for the holiday.

Men jeg har kjøpt ferdig alle julegavene mine, vært snill gutt og håper denne julen faktisk blir en som kan gå ned i historien som vellykket.